Repositorium:Pater noster

Noos Wader tada töjis wattuem ; nibisien Sioncta mowardoot tüi, ; seimang tüi Rieck cumma tua willia mossa schjniot wan nibisjeu cack wissei soquoi nossime nossi daglitia Sjeibe dünam daans un Wittodüman noosse Greichje cook moy wittodüjeme noosüme Greichynarim, ni (... farforünas Wa versoikung ...), erlösünas wittige goidac Hamen. (Mithoff an Schrader, [in:] P. Rost, Die sprachreste der Draväno-Polaben, Leipzig 1907, p. 47)

Nos fader, tådĕ tåi jis vå tüjĕm nĕbis'au, sjųtă mo vårdot tüj jaimą; tüj rik komă, tüjă vil'ă mo-să šin'ot vå nĕbis'au kăk vėsai zokvoi no zimĕ; nosėj daglit'ă st'aibĕ düj-năm dans un vitĕdüj-năm nosĕ grex'ĕ kok moi vitĕdüjemĕ nosĕm gresnărüm; ni (... farförüj-năs vå farsökų ...), erlözüj-năs vit tüg x'audăg. Amen.

Nôsse Wader, ta toy giss wa Nebisgáy, Sjungta woarda tügí geima, tia Rîk komma, tia Willia schinyôt, kak wa Nebisgáy; tok kak no Sime nôssí wisse danneisna Stgeiba doy nam dâns un wittedoy nam nôsse Ggrêch, kak moy wittedoyime nôssem grêsmarim, ni bringoy nôs ka warsikónye, tay lösoáy Nôs wit wissókak chaudak, Amen. (Das H. Vater Unser ... nach Hennig, Hann. H. Blatt 86/87, [in:] P. Rost, Die sprachreste der Draväno-Polaben, Leipzig 1907, p. 177-8)

Nos fader, tå tåi jis vå nĕbis'ai, sjųtă vårdă tüji jaimă, tüjă rik komă, tüjă vil'ă šin'ot, kăk vå nĕbis'ai, tok kăk no zimĕ. Nosėj vėsĕdanisnă st'aibĕ doj-năm dans un vitĕdoj-năm nos grex, kăk moi vitĕdojimĕ nosĕm gresnărüm. Ni bringoj nos kå farsükon'ĕ, tåi lözoj nos vit vėsokăg x'audăg. Amen.

Nôs hôlya wader ta toy chiss wa nebisgáy. Sjunta woarda tugi geima. Tia rîk komma Tia, willya schingôt, koke nebisgáy, (...kok kak...) no sime. Nôessi wisse dauneisna stgeiba doy nam dans. Un wittedoy nom nôsse greîs tak moy wittedogime nossem gresnarim. Ny bring goy nôs ka warsikônge. Tay lôsoáy nôs wissókak. Chundak. (Das Vater Unser nach Eccard, [in:] P. Rost, Die sprachreste der Draväno-Polaben, Leipzig 1907, p. 178)

Nos hol'ă fader, tå tåi jis vå nĕbis'ai, sjųtă vårdă tüji jaimă, tüjă rik komă, tüjă vil'ă šin'ot, kok vå nĕbis'ai, kok kăk no zimĕ. Nosėj vėsĕdanisnă st'aibĕ doj-năm dans un vitĕdoj nom nos grex, tăk moi vitĕdojimĕ nosĕm gresnărüm. Ni bringoj nos kå farsükon'ĕ, tåi lözoj nos vit vėsokăg x'audăg.

Noos ljolga, Tatta jis wannewü, geiljona wadatü jan mank; ta Nom kumm tü Ritje; tü Wilje neke bung te kak [im Himmel], dak noosim; noos daaglitja Sceibe dok dans; [vergib uns] noosin dug, kakma noos dü Soneitz perdodim; ni [führe] noos Waversoeking, [erlöse] noom witung skef deta. (J. Koblischke, Eine beachtenswerte echte Fassung des Vaterunsers in drawehnischer Sprache mit plattdeutschem Einschlag, Deutsche Erde 12/1913, p. 126; idem, Altsorbisches und Drawehnisches, Slavia 2/1924; correctum secundum A. Suprun, Zum dravänopolabischen Vaterunser, Wiener Slavistisches Jahrbuch 40/1994)

Nos l'ol'ă, tå tåi jis vå nebü (-ĕ?), hail'onă vårdă tüji jaimą, kå nom komă tüj(ă?) rit'ĕ, tüjă vil'ă nex bųdĕ, kăk [im Himmel], tăk no zimĕ; nosėj daglit'ă st'aibĕ doj nosĕm dans; [vergib uns] nosĕ du(d'ĕ), kăk moi (mĕ?) nosĕ duznaicĕ perdodimĕ; ni [führe] nos vå farsökų, [erlöse] nom vit tų x'audötĕ